Nytt hus, nye muligheter

Nå har vi flyttet.
Pappa føler seg veldig heldig, for mammaen har ikke fått den nye barnesengen hun skulle hatt.

Det her gjort at jeg har fått se wondergirl litt mer enn jeg trodde nå i helgen.
Heldigvis!

Hun er allerede blitt veldig glad i det nye huset. Og det at hun skal være både hos mamma og pappa i to leiligheter i samme hus er noe som ser ut til å fungere fint.

Dette kommer til å bli tøft på mandag, for da er vi i gang.
Da skal jenta begynne på ny skole, og pappa skal gå en hel uke uten jenta si.
Klarer vi da å holde det slik at hos pappa gjelder papparutiner? Spennende.

Heldigvis skal den lille firbente vofferen være mye hos meg.
Ellers kunnne nok dette blitt vedig tøft.

I de siste ukene før vi flyttet har det vært pappa, jenta og vofsen.  Mamma har hentet på SFO, og ventet i leliligheten til jeg kom hjem. Og etter det er jeg som har laget middag, hjulpet med lekser, gått tur  med to- og firbent sammem.

Og alt dette har gått underlig bra. Merkelig, men det gir et håp om en fin fremtid som singelpapsen.

Må forresten bare nevne at familie og venner har vært helt fantastiske rundt flyttingen. Jeg har fått en venn til å hente en oppvaskmaskin, og fikk etterpå høre "for en type, helt fantastisk", har fått spisebord av en annen, som bare svippet innom med det. Så har eg ryddet i kjellerboden til lillebror, og der var det komfyr og kjøleskap. I tillegg stiller to tidligere naboer opp, og hjelper til med kjøring og lemping.  Fy flate for en fantastisk gjeng som er rundt meg....

Men det er godt å bli bortskjemt med gode venner i en tøff fase av livet.