Lys er viktig for store og små.

Da har vi hatt nok ein uke sammen, eg og wondergirl. Denne uken har hun dristet seg til å være hjemme mens eg luftet hunden. Det er fortsatt litt skummelt, men hun tester og tåler det noen dager.

Eg arbeider meg inn i rutiner, og prøver å få et sosialt liv også, men ting tar tid.  Det er ikke lett når man flytter til et nytt sted.

Men noen ting har blitt bedre. Med Internet i huset ble det plutselig lett å jobbe overtid på kvelden, og det ble mulig å få tatt noen hengere på jobben, som har tatt veldig lang tid.

På lørdag dro eg og jenta på lampejakt, vi fant taklampe til både henne og til kjøkkenet, i tillegg til en sjørøverlampe som hun kunne få på veggen. Så da ble det lampeopphenging til den store gullmedaljen, har fått opp en taklampe, en sjørøverlampe, 4 lampetter og en vinduspendel. Stuen har blitt veldig mye bedre med flere lamper.

Det viste seg at eg manglet kroker for å skru opp en taklampe i stuen, så det må skaffes, og en lampett skal opp på veggen for å lyse opp en krok.

Det er en voldsom blingfaktor på lampene i noen av rommene her, og det blir litt plagsomt.....  Bling i gangen kan eg leve med, men i resten av huset blir det gradvis fjernet.

Første brygg er snart klart til flasking, blir spennende å sjekke om det har gått bra. Ølbrygging er også noe å prøve å få tid til.

Nå har vi begynt å planlegge Halloween, og eg har lovet at hun skal få se "Corpse Bride" selv om det er noen måneder igjen til hun blir 7 år. Det er den mest Halloween aktige filmen eg har som hun kan få se.  "Et førjulsmareritt" har 11 års grense, så den ligger noen år frem i tid.

Hun digger "The Skeleton Dance" så da tror eg den filmen blir midt i blinken.
Jada, som hobbynerd innenfor film kjøpte eg selvsagt det eg kom over av Disney kortfilmer da de kom på DVD for noen år siden.

Det har blitt ordentlige middager flere dager denne uken, og i dag ble det røkt svinekam, langtidsstekt med stappe av kålrabi, gulrot og potet. Eg føler meg flink når eg gjør sånt. Da er det egenklapping på skulderen, og bare å si "no var du flink".  Det er viktig å huske det innimellom, når livet fortsatt føles som armer og bein, og så skal eg klare å gi en jente følelsen av ordnede forhold og trygge rammer.  Det er en utfordring som noen ganger føles veldig stor, men samtidig verdt det når ei lita jente kommer hoppende i armene mine og vil ha kos. Da er all galskap, kjempestore lån og alt det andre verdt det.  Uten tvil.