Som eg skrev i forrige innlegg. Ikkje fovent at ting går som planlagt...
Og Konserten igår var ikkje eit unntak. Overraskelsen var ikkje å møte ei hyggelig lesbisk dame, men å bli lagt an på av ei hyggelig lesbisk dame...
Kanskje innfallet om en tur til frisøren før konserten ikkje var så dumt....
Det var ein fantastisk opptur å få høre at eg var attraktiv, etter å ha fått veldig klar beskjed av ekskona at det siste hun ville var å fortsette å være gift med meg. Det å da oppleve at det finnes damer der ute som synes eg er veldig bra var en følelsesmessig kjempeopptur.
No ble ikkje dette noe mer enn flørting på konserten, men for ein opptur for ein aleinepappa med mange frustrasjoner, og stort lån og alt det andre tullet som eg til vanlig bekymrer meg for.
Sjølv om eg nok fortsatt er Ford Fairlane typen: "Some people play hard to get, I play hard to want."
Bandet gjorde ein kjempejobb forøvrig, og det er alltid en fryd å se den gjengen live.
Neste høydepunkt blir den tradisjonelle juleølsmakingen som har tradisjoner tilbake til 1991, og som med noen få avbrekk har vært avholdt årlig etter strenge regler.
Men imorgen begynner en ny pappauke, og vi har fått mye skryt fra skolen om hvor flink wondergirl er. Så no skal dei sjå på kva dei kan gjera med oppgavene hun skal ha, for å legge dei på riktig nivå.
Og så måtte eg le når eg hørte at hun skapte litt forvirring på SFO, hun hadde begynt å klatre i tauene i gymsalen, og de var ikkje forberedt på at hun kunne det. Så eg ble møtt en dag med spørsmålet: "Vet du kor sterk hun er?" og eg måtte jo si som sant var, at eg hadde en viss peiling.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar